Flytting av dekkstolene

15. august var en dag hvor flere ting skjedde. Det var ettårsdagen for den katastrofale tilbaketrekningen fra Kabul, som ene og alene var Biden-regimets ansvar. Når Anniken Huitfeldt husket tilbake var det folk som falt ut ned fra fly, som om det var en ulykke, når det i virkeligheten var Biden-regimets skyld.

Det offisielle Norge vil ikke ta inn over seg hvilken katastrofe tilbaketrekningen var. Under Trump var ikke en amerikansk soldat drept på 18 måneder. Nå ble 13 drept av en selvmordsbomber.

I Arendal la Kjersti Løken Stavrum frem ytringsfrihetskommisjonens rapport. Det var ikke mye å skrive hjem om. Medlemmene var enige om at situasjonen for ytringsfriheten var ganske bra i Norge. Den kan bare bli enda bedre ved at flere minoriteter blir representert.

De tilstedeværende syntes helt intetanende om den kulturkrigen som raser i USA og som vi også er del av. Løsningen i Norge synes å være å late som om den ikke eksisterer.

Mediene messet sist uke om hvor forferdelig Alex Jones er. Men ordet "kontroversiell" kan være et tegn på at man bør undersøke nærmere. Det er laget en dokumentarfilm om Jones og han har skrevet en bok som Steve Bannon har utropt til årets viktigste. Jones fikk en hel time på warroom. De førte en interessant samtale.

Hvorfor påpeke dette og tro det skal gjøre en forskjell? Fordi historien ikke står stille, fordi det gjelder å delta hvis man vil vinne. Hvordan kommer dagens politikk til å se ut om noen år? Er det sikkert at de pene og pyntelige vinner?